Norsk selvforsyning

Den norske selvforsyningsgraden er relativt lav, for det er en risikosport å dyrke mat i Norge. Dårlig vær, tørke eller kulde kan gjøre store skader på avlingene, og derfor varierer den norske selvforsyningsgraden veldig mye fra år til år. I 2021 var selvforsyningsgraden på omtrent 40 %. Det vil si at vi må importere 60 % av maten vi spiser.

Fri handel er en illusjon

Mange hevder at Norge ikke trenger å være selvforsynt. Vi er tross alt et av verdens rikeste land, og kan sikkert kjøpe mat fra utlandet, uansett hva som skjer. Men dette er dessverre en illusjon. Det kan skje helt uforutsette ting i verden. For eksempel kan det bli avlingssvikt i store land, som kan føre til at landene stanser all eksport av mat for å kunne mette egen befolkning. Internasjonal handel er også svært sårbar i for eksempel konfliktsituasjoner.

Det trenger ikke å bli konflikt i våre nærområder for at det skal bli problemer. Mye mat hentes fra den andre siden av verden, så konflikter der vil kunne påvirke de norske importmulighetene. Mange land har også stor befolkningsvekst, og ønsker å ha nok mat til egne innbyggere. Hvis det oppstår problemer i verden, og det blir mangel på mat i det internasjonale markedet, har vi et problem. Det hjelper ikke å ha penger dersom det ikke finnes mat å få kjøpt.

Et etisk problem

Lav selvforsyning er også et etisk problem, fordi det betyr at vi importerer mat som vi kunne produsert selv. Den maten vi importerer tar vi fra verdensmarkedet, og dermed blir det mindre mat tilgjengelig til andre folk som trenger maten mer enn oss. For Norge har faktisk gode forutsetninger for å lage mange produkter. Det er for eksempel rart at vi importerer sauekjøtt fra New Zealand, samtidig som norske sauebønder føler seg tvunget til å slutte.

Et annet eksempel er at vi importerer småpoteter fra andre land, samtidig som norske småpoteter enten blir kastet eller brukes til dyrefor. En mengde norske grønnsaker blir også kastet fordi de har feil form eller størrelse, og dette er rett og slett idioti. Rare poteter og gulrøtter smaker like godt som de «perfekte» søsknene sine. Heldigvis har noen butikker tatt grep, og selger såkalte «snåle» grønnsaker. Noen bønder velger også å selge disse varene direkte, eller finner alternative bruksområder for dem, for å unngå at de blir kastet.