Antallet bønder i Norge har gått raskt nedover de senere årene, og mange mener at vi nærmer oss en smertegrense. Hittil har jorden fra nedlagte gårder ofte blitt drevet videre av naboer, men når den siste gården i bygda legges ned, vil all jord i området legges brakk og området vil gro igjen. Det får store problemer ikke bare for matproduksjonen, men også for turistindustri og bosetting.
Antall bønder i Norge
I 2021 var det 38 076 aktive gårdsbruk i Norge. Dette er en nedgang på hele 16,5 % siden 2011, og nedgangen går raskt. De siste 50 årene har hele 75 % av alle norske gårder lagt ned. Dette er et stort problem for den spredte bosetningen i landet.
De fleste bøndene i Norge jobber med produksjon av kjøtt og melk. Deretter kommer de som driver bare med planteproduksjon. Den minste gruppen bønder er de som kombinerer husdyr og planteproduksjon. Gårdene blir gradvis større, men mange steder i landet kan ikke gårdene vokse, og disse gårdene går ofte ut av drift.
Hvorfor legges gårder ned?
Hovedårsaken til at gårder legges ned, er dårlig økonomi. Bøndene tjener mer på å finne en annen jobb, og mange av de som driver gård, er nødt til å ha jobb utenfor for å finansiere gårdsdriften. Hittil har det vært mest smågårder som har lagt ned, altså de gårdene som ikke har mulighet til å utvide. Det nye nå, er at mange av de store gårdene også legges ned, fordi det ikke er lønnsomt å drive dem. Innsatsfaktorene i landbruket blir stadig dyrere, samtidig som prisen bøndene får for produktene sine ikke øker. Dårlig pris endrer også jordbruket. Det at kornprisen er lav, har for eksempel ført til at mye kornjord i stedet brukes til gress og husdyrproduksjon. Dermed reduseres den norske produksjonen av korn.
Leave a Reply